Arbeidsprosess og grafisk metode

I Når språket brytes – Vigeland i fragmentertar jeg utgangspunkt i blyant tegninger av Gustav Vigelands skulpturer laget for rundt ti år siden.

De opprinngelige blyanttegningene skannes i høy oppløsning og bearbeides i Photoshop. I denne prosessen brytes motivene opp gjennom fragmentering, reduksjon og forskyvning, der både figur og bakgrunn forenkles eller delvis fjernes. Slik at de nå visuelt kan oppleves på den måten det språklige og kognitive er for meg.

De bearbeidede tegningene overføres til CNC-laser, hvor motivene graveres ned i plexiplater som fungerer som dyptrykkplater. Lasergraveringen skaper varierende dybder og strukturer i platen, som påvirker hvordan sverten holder seg i overflaten.

Platene svertes manuelt med dyptrykksverte. Overskuddssverten arbeides deretter av i flere omganger med tarlatan – et grovt, stofflignende nett som trekker sverten bort fra overflaten. Når det meste er fjernet, tørkes platen forsiktig med tynt avispapir eller silkepapir for å ta de siste restene. Til slutt skal det kun være igjen trykksverte i de graverte fordypningene.

Trykkpapiret vætes og får deretter hvile slik at fuktigheten fordeler seg jevnt i arket. Når papiret har riktig fuktighet, kan trykkingen gjennomføres i dyptrykkspressen.

Etter trykking legges arbeidene til tørk under press for å stabilisere papiret og sikre en jevn og rolig overflate. Jeg bruker vanligvis Hahnemühle-papir på 230–300 gram.

Hvert motiv trykkes i et begrenset opplag på 20 eksemplarer. Kombinasjonen av digital gravering og tradisjonell dyptrykkteknikk gjør det mulig å arbeide presist med fragmenter og brudd, samtidig som den manuelle trykkeprosessen tilfører små variasjoner mellom hvert enkelt trykk.

For hvert eksemplar må hele sverte- og avtørkingsprosessen, og trykkeprosess gjennomføres på nytt, noe som gjør at hvert trykk aldri blir helt identisk.