Fullt hus og varm stemning på åpningen av utstillingen Når språket brytes – Vigeland i fragmenter
Det var en veldig sterk og rørende opplevelse å åpne utstillingen Når språket brytes – Vigeland i fragmenter. Galleriet var fylt av mennesker, og stemningen var varm, nysgjerrig og engasjert. Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle som tok turen, og for alle gode samtaler og tilbakemeldinger.
Her er litt av talen min:
Prosjektet har røtter helt tilbake til 2011, da jeg begynte å arbeide med en serie tegninger inspirert av Gustav Vigelands skulpturer. Jeg var opptatt av hva som skjer når noe flyttes fra sin opprinnelige sammenheng og plasseres et nytt sted. Jeg tegnet skulpturene inn i byrommet – i gater, mellom bygninger og i hverdagslige omgivelser. Ved å sette de monumentale figurene inn i et mer gjenkjennelig miljø ønsket jeg å undersøke det menneskelige og sårbare ved dem, og hvordan det private kan tre frem i det offentlige rommet.
Tegningene ble senere lagt til side mens livet tok nye retninger med familie, flytting, studier ved Kunsthøgskolen i Oslo og etablering i Drammen. Etter hvert ble jeg alvorlig syk og fikk hjerneslag. Dette endret både hverdagen min og opplevelsen av språk, sammenheng og orientering. Da jeg tok opp igjen arbeidet med Vigeland-serien, opplevde jeg at tegningene ikke lenger stemte med hvordan jeg opplevde verden. Jeg måtte derfor bearbeide dem på nytt.
Arbeidene ble scannet og videreutviklet digitalt gjennom fragmenter, utelatelser og forskyvninger. Motivene overføres deretter til plexiplater ved hjelp av CNC-laser, som jeg bruker som trykkplater i dyptrykk. Platene svertes, tørkes av og trykkes i grafikkpresse sammen med fuktet papir. Trykkene tørkes deretter under press i flere dager før de er ferdige.
En viktig del av prosjektet handler om afasi – en språkvanske som kan oppstå etter skade i hjernen og påvirke evnen til å finne ord, forstå språk eller bygge setninger. For meg handler prosjektet om å undersøke hvordan mening skapes, og hva som skjer når språket brytes opp.
Alle arbeidene i utstillingen er laget i små opplag på 20 trykk. Verkene som vises i galleriet er første trykk i opplaget, mens øvrige trykk kan bestilles gjennom galleriet.
Spesiell takk
Under åpningenstalen glemte jeg å takke noen som har vært helt avgjørende i prosessen (jeg må skylde på afasien), og det ønsker jeg å gjøre nå. Jeg vil rette en stor takk til familie og venner for støtte gjennom en krevende periode. Line ved Galleri Briskeby for å ha troen på prosjktet. En helt spesiell takk går til min kjære Stefan, og til logopedene mine Maren og Elise, som har hatt stor betydning i rehabiliteringen min.
Selv om utstillingen tar utgangspunkt i mine egne erfaringer, opplever jeg at tematikken er universell. Mange av oss opplever perioder i livet hvor vi må lære oss å se verden på nytt, og finne nye måter å skape mening og sammenheng på. Jeg håper dere som besøker utstillingen tar dere tid til å oppleve arbeidene og gjøre deres egne tolkninger.
Utstillingen står til 1. mars. Galleriet holder åpent torsdag til søndag.
Varmt velkommen!

